3. Fakta om forbruk

Nå skal vi se nærmere på noen fakta om hvordan forbruket vårt påvirker verden rundt oss. Forbruket handler både om det du selv kjøper og bruker i hverdagen din, men også om produktene og materialene du bruker i arbeidet ditt. Det vil være tekster, videoer og illustrasjoner om forbruk i denne oppgaven.

Fakta om forbruk i hverdagen

Vi starter med noe som berører ditt eget liv og din egen hverdag. Nå skal du nemlig lære litt om de ulike prosessene som inngår i produksjonen av alt det vi forbruker i vår daglige tilværelse, og om de negative påvirkningene det kan medføre. Litt lenger ned kan du se et eksempel på et produkt som nesten alle bruker, og hvilke prosesser som er knyttet til produksjonen og bruk av det.

Varighet: 50 minutter.

Lesing: 20 minutter.

Oppgave: 30 minutter.

Mat, elektronikk, biler, klær. Forbruket av alt øker og øker, fordi vi blir rikere og det er flere mennesker i verden.

Det krever ressurser å produsere og transportere alt vi kjøper. Miljøbelastningen fra et produkt varierer mye, men alle produkter bidrar til å belaste jordens ressurser og bidrar til klima- og biodiversitetskrisen. Forbruket er imidlertid ikke det samme over hele verden. Her i Norden har vi et stort forbruk, og hvis alle skulle leve som oss, ville vi trenge omtrent 4 jordkloder for å ha nok ressurser. Vårt forbruk har derfor betydelige konsekvenser for den jorden vi lever på. Derfor må vi endre måten vi produserer og forbruker på.

Der er forskjellige ting vi kan gjøre for å redusere miljøbelastningen:

1. Redusere: Først og fremst må vi redusere forbruket vårt. Mindre forbruk vil bety mindre belastning. Dette kan for eksempel gjøres ved å lage bedre produkter som varer lenger, og ved å bruke dem over lengre tid, slik at det ikke er nødvendig å lage nye produkter så ofte.

2. Gjenbruk og gjenvinning: En annen måte å gå fra et lineært økonomisk system, hvor vi produserer, forbruker og kaster bort, til et sirkulært økonomisk system, hvor vi gjenbruker eller gjenvinner ressursene til nye produkter i stedet for å kaste dem bort.

3. Bærekraftig energi: Vi må bruke mindre fossil energi (for eksempel olje og kull) og i stedet bruke bærekraftig energi (for eksempel vann-, vind- og solenergi). På denne måten blir energiforbruket i produksjon og transport av produkter mindre problematisk for klimaet.

4. Mindre miljøskadelige stoffer: I tillegg kan vi redusere utslipp av miljøskadelige stoffer. Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke færre kjemikalier i produksjonen eller erstatte dem med kjemikalier som er mildere for naturen.

Problemerne blir dessverre større. Vårt forbruk av råvarer øker, det samme gjelder blant annet utslipp av CO2 og tapet av natur og biodiversitet. Det er imidlertid lyspunkter som vi må gripe tak i og utvikle så raskt som mulig. Dette inkluderer for eksempel våre muligheter for gjenbruk og bruk av fornybar energi.

Alle de nordiske landene har mål om å redusere utslippene av klimagasser som CO2. Målene blir stadig mer ambisiøse. Kritikere hevder imidlertid at handlingene ikke nødvendigvis samsvarer med målene. I et større perspektiv har også EU, USA og Kina mål om å redusere utslippene av klimagasser.

Alle de nordiske landene jobber også i varierende grad med sirkulær økonomi. Det anslås at de nordiske landene er omtrent 6% sirkulære per nåværende tidspunkt (2023).

Det er også en tendens blant forbrukerne som beveger seg i en mer bærekraftig retning. Jo lengre vi bruker tingene vi allerede har, jo færre nye ting trenger vi å produsere. Eksempler på dette inkluderer:

1. Pant: I de nordiske landene blir rundt 90% av flaskene og boksene våre med pant gjenvunnet. Resirkulering av emballasje med pant medfører betydelig reduksjon av klimagasser og plastforurensning.

2. Elektriske biler: Elbiler vinner også frem på markedet. Elbiler har sine utfordringer, blant annet ved produksjonen av batteriene, men de reduserer utslippene av klimagasser og har muligheten for at vi kan gjenvinne batteriene.

3. Matsvinn: Mange bedrifter har stort fokus på å redusere matsvinnet. Jo mindre vi kaster bort, jo mindre behov er det for matproduksjon, og desto mindre belaster vi planeten.

 

For å skape et produkt

Et produkt blir produsert gjennom en rekke trinn, hvor hvert trinn kan skade miljøet og forbruke ressurser.

Først må råmaterialene skaffes. Dette kan skje gjennom gruvedrift, trefelling eller andre former for utvinning av råvarer. Dette kan bidra til å ødelegge naturen og slippe ut forurensende stoffer. Råmaterialene blir deretter transportert til fabrikker hvor de blir bearbeidet. Produksjonen krever energi og kanskje vann, og utslipp av stoffer og avfall kan skade miljøet.

Når produktet er laget, må det transporteres og selges. Transporten kan være lang og skje med skip, lastebiler, tog eller fly, noe som kan gi stor klimapåvirkning.

Alt i alt utgjør hele produksjonsprosessen fra utvinning av råvarer til bearbeiding, transport og salg en belastning på miljøet. Det slippes ut drivhusgasser, forbrukes vann og energi, naturen blir skadet og det skapes avfall. For å redusere skaden er det behov for gjenbruk, gjenvinning og bruk av mer miljøvennlig produksjon og transport.

Eksempel med et produkt vi bruker i hverdagen

Reisen fra bomullsmarken til din favorittklesbutikk

Har du bomullsklær på deg akkurat nå? Kanskje en t-skjorte? Har du tenkt over reisen t-skjorten din har vært gjennom før den havnet i hendene dine? Hvis ikke, kan du lære mer om det her:

Det hele begynner med bomullsdyrkingen. Etter høsten må bomullen transporteres fra marken til produksjon. Her må den behandles før den kan brukes til å spinne tråd, og deretter vevd og farget for å lage stoffet. Hvert trinn i denne prosessen krever store mengder energi, arbeidskraft og areal, og innebærer ofte bruk av skadelige kjemikalier.

Når stoffet er klart, må t-skjorten sys, og eventuelle trykk eller dekorasjoner legges til. Når t-skjorten er ferdig, pakkes den og sendes til din lokale klesbutikk. Underveis har t-skjorten ofte reist store avstander rundt om i verden.

Hele denne reisen og behandlingen underveis utgjør en påvirkning på klimaet og miljøet, og det forbruker mange ressurser. Heldigvis finnes det løsninger som kan redusere t-skjortens negative påvirkning på vår jord:

I stedet for at kaste t-skjorten bort når den ikke er moderne lenger, kan den gis bort eller selges for gjenbruk, slik at noen andre kan glede seg over den. Dette betyr at vi trenger å lage færre nye t-skjorter. For å kunne gjenbruke t-skjorten, er det til hjelp hvis den er av høy kvalitet, slik at den kan vare lenge og tåle gjentatt bruk.

Hvis t-skjorten er ødelagt eller for slitt til gjenbruk, kan den sorteres for gjenvinning. Her blir materialene brukt til å produsere nye produkter. I stedet for å bruke ressurser på å dyrke ny bomull, bruker man den gamle bomullen til å produsere et nytt produkt.

Når vi lager t-skjorter, kan vi bruke materialer som er mindre skadelige for miljøet. Eksempler på slike materialer er økologisk bomull, bambus og resirkulerte eller gjenvunne tekstiler.

Produsenter kan endre måten de lager t-skjorter på, slik at det blir mer miljøvennlig. De kan bruke renere energikilder, redusere vannforbruket og minimere bruken av farlige kjemikalier. Dette er bedre både for miljøet og for vår helse når vi har på oss t-skjorten.

Ved å bruke materialer som ikke må transporteres langveisfra, og ved å produsere t-skjorter lokalt, kan vi redusere transporten og forurensningen. Dette bidrar til å beskytte miljøet og redusere klimapåvirkningen.

Visste du at du kan få mer informasjon om hvordan t-skjorten din er produsert ved å se etter eventuelle offisielle sertifiseringer på plagget, for eksempel GOTS-merket, Fair Trade-merket, Oeko-tex® STANDARD 100-merket, Svanemerket og EU-Blomsten.

Hvis du ønsker å få mer informasjon om t-skjortens reise og konsekvensene av dette, kan du se videoen her:

Fakta om forbruk i byggebransjen

Nå har du lært om individuelt forbruk og hvordan det påvirker vår verden. Nå skal du lese om hvordan byggebransjen også har stor betydning for det totale forbruket i verden, og du skal lære om hvordan vi også innenfor byggebransjen har muligheter for å begrense de skadelige virkningene.

Byggebransjen spiller en avgjørende rolle i samfunnet vårt ved å skape bygninger, veier og infrastruktur som vi alle er avhengige av i hverdagen. Men byggebransjen er også en betydelig negativ faktor når det gjelder forbruk av ressurser og påvirkning på miljøet.

Materialer som betong, stål, tre og isolasjon må hentes fra naturen og produseres på fabrikker, noe som krever betydelige mengder ressurser og energi. Transporten av disse materialene til byggeplassen og selve byggeprosessen fører også til utslipp av skadelige stoffer og CO2. Samtidig er avfallsproduksjonen under bygging en stor utfordring, da den genererer betydelige mengder byggeavfall med negative effekter på miljøet.

Byggebransjen er derfor en kilde til betydelig belastning på vår jord. Derfor er du, dine medstudenter og dine fremtidige kollegaer en ekstremt viktig faktor, både for samfunnet vårt som det er nå, og for å bidra til å løse noen av våre største utfordringer på vei mot å skape en mer bærekraftig verden. Det er områder hvor vi kan sette inn innsatsen og utgjøre en stor forskjell når det gjelder byggesektoren.

For å redusere problemene knyttet til byggebransjen, er det flere løsningsmuligheter:

1. Holdbarhet og energieffektivitet: En av de mest effektive metodene er å bygge mer energieffektive og holdbare bygninger. Jo lenger en bygning varer, jo færre nye bygninger trenger vi. Og jo mindre energi bygningen trenger, jo mindre energi trenger vi å produsere.

2. Gjenbruk og gjenvinning: Videre kan vi gjennom gjenbruk av byggematerialer redusere produksjonen av nye byggematerialer, og ved å gjenvinne byggematerialer kan vi redusere belastningen knyttet til produksjonen av andre materialer.

3. Mindre transport: Ved å minimere transportavstandene for materialer og bruke lokale ressurser kan vi også betydelig redusere CO2-utslippene. Dette er bra for klimaet.

Dessverre står byggebransjen fortsatt overfor betydelige utfordringer. Ressursforbruket er fortsatt høyt, og CO2-utslippene fra byggevirksomheten bidrar betydelig til klimaendringene.

Det er imidlertid økende bevissthet om behovet for bærekraftighet innen byggebransjen. Byggeforskriftene i de nordiske landene blir strengere med hensyn til bærekraftighet. Det er også initiativer for å fremme gjenvinning av materialer innen byggebransjen.

Det begynner blant annet med at du og dine klassekamerater blir opplært i å arbeide med gjenvinning i byggebransjen og kan ta det med dere når dere skal ut og være en del av en sektor der etterspørselen etter bærekraftig bygging øker stadig.

Nordiske lande har satt mål for å redusere CO2-utslippene fra byggebransjen. For eksempel har Danmark, Finland, Island og Sverige bestemt at utslippene av drivhusgasser skal være lavere for nybygg. Det er også opprettet gode insentiver for å fremme grønne byggeprinsipper, inkludert støtteordninger som gir økonomisk støtte til bærekraftige byggeprosjekter.

Forbrukerne spiller en viktig rolle i å fremme bærekraft i byggebransjen. Det er økende interesse for energieffektive og miljøvennlige boliger og bygninger. Mange forbrukere etterspør grønne sertifiseringer som bekrefter bygningers bærekraftighet. Dette inkluderer nordiske miljøsertifiseringer som Svanemerket. Antallet bygninger med Svanemerket ble doblet i perioden 2020-2022.

Det er også økende etterspørsel etter resirkulerte materialer i innredning og byggeprosjekter.

Eksempel med et produkt vi bruker i byggebransjen

Fra jord til mur - murstenens reise fra råstoff til ferdig produkt

Når vi går inn i en mursteinbygning, er det sjelden at vi tenker på den omfattende reisen hver enkelt murstein har vært på, før den ble en del av en konstruksjon. En reise som starter i leire og store leirgruver, hvor naturen må vike for gravemaskiner, lastebiler og mennesker. Her blir enorme mengder jord og energi brukt for å skaffe de nødvendige råmaterialene som senere skal bli til murstein.

Råstoffene må deretter transporteres til produksjonen. Nå må de formes og bakes ved svært høye temperaturer, noe som krever betydelig mengde energi. Når mursteinene er ferdige, må de igjen transporteres til byggeplassen med tunge kjøretøyer. Dette kan noen ganger være over lange avstander.

Nå har mursteinen gjennomgått de fire første fasene i sin livssyklus:

1) Utvinning i en råstoffgruve

2) Transport til produksjon

3) Produksjon

4) Transport til byggeplass.

Hver del av denne reisen påvirker miljøet, klimaet og forbruket av ressurser.

For å bevege oss mot mer bærekraftig mursteinbygging, er det flere ulike løsninger vi kan jobbe med. La oss ta en kort titt på noen av dem:

En av de beste og mest åpenbare tiltakene vi kan gjøre for å redusere belastningen på miljøet er å minske produksjonen av murstein. Dette oppnår vi ved å gjenbruke de vi allerede har i nye byggeprosjekter. Murstein er svært holdbare og har en lang levetid hvis vi tar vare på dem.

I stedet for å ødelegge gamle bygninger og mursteiner, kan vi benytte mer skånsomme nedrivningsmetoder. Dette øker sjansen for at vi kan gjenbruke mursteinene i stedet for å ødelegge dem.

Noen ganger er det imidlertid ikke mulig å gjenbruke mursteinene i nye byggeprosjekter. Dette kan skyldes farlige kjemikalier eller mørtelen som er brukt. I stedet kan mursteinene knuses og gjenvinnes som fyllmateriale under veier eller som forsterkning av andre byggematerialer. Gjenvinning reduserer ikke produksjonen av murstein, men mursteinene kan erstatte bruken av andre materialer.

Vi kan benytte andre byggematerialer som er mindre ressurskrevende og mer skånsomme for miljøet. Dette kan inkludere komposittmaterialer, tre eller murstein laget av gjenvunnet materiale.

De som produserer murstein kan redusere bruken av energi i produksjonen. De kan også ta i bruk fornybar energi og redusere bruken av skadelige kjemikalier. Dette er både bra for klimaet og miljøet.

Ved å produsere murstein nærmere byggeplassene kan vi redusere transportavstanden. Dette begrenser CO2-utslipp og reduserer forurensning. Det skaper også kortere forsyningskjeder og minimerer miljøpåvirkningen fra byggeprosjektene.

Se her hvordan en murstein blir produsert:

Oppgave om klima, miljø og ressurser (30 minutter)

I denne oppgaven skal du formulere minimum to spørsmål om klima, miljø eller ressurser. Din sidekamerat skal deretter svare på disse spørsmålene. Det ene spørsmålet skal kunne besvares ved å lese teksten på siden du nylig har lest. Det andre spørsmålet kan du selv bestemme emnet for. Du trenger ikke å kjenne svaret på dette selv.

Spørsmål og svar skal skrives ned.

Du kan gjerne kopiere spørsmålene over til Word for enklere å skrive ned svarene på hvert spørsmål.

1. Formuler et spørsmål om klima, miljø eller ressurser som kan besvares ved å lese teksten (5 minutter).

2. Formuler et spørsmål om klima, miljø eller ressurser som du selv ønsker svar på (5 minutter).

3. Bytt spørsmål med en medelev og svar på hverandres spørsmål (10 minutter).

4. Presenter spørsmålene og svarene for klassen (10 minutter).